Inkluderende fellesskap

Inkluderende fellesskap

Et inkluderende fellesskap er et mål både i LK20 (i overordnet del), i det vanlige arbeidet vi gjør i skolen og i kommunens helhetlige arbeid. Vi løfter derfor frem dette satsingsområdet for alle skolene i Randaberg.

I Randabergskolen skal vi på tvers av skolene og i kommuneorganisasjonen ha felles definisjoner og forståelse av hva inkluderende fellesskap innebærer. Praksis i skolen skal ta utgangspunkt i denne forståelsen. Inkluderende fellesskap utvikles både gjennom opplæring i fag og ved å skape et positivt skolemiljø.

Det er et mål at alle elever blir regnet, og med rette kan regne seg selv, som et fullverdig medlem av skolesamfunnet. Alle elever skal oppleve et raust og støttende læringsmiljø, der den enkelte oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling, og mangfold anerkjennes som en ressurs.

Det er en forventning at skolene driver erfaringsutveksling og innovative forsøkt for å utvikle praksisen videre.

Harestad skole

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om inkluderende fellesskap

Sammen skaper vi mangfold og mestring, mening og mot. Alle ledd av Harestad skole skal jobbe for å utvikle levende læringsfellesskap og universell opplæring for alle:

• Fra høsten 2024 inngår Harestad skole i Udirs Læringsmiljøprosjekt med varighet over to år. Læringsmiljøsenteret bidrar med veiledning og fagdager. Skolen samarbeider med Audun Myskja, UiS og PwC om å utvikle ny kompetanse for å styrke elevers selvregulering og å møte lærerprofesjonens økende kompleksitet.

• Elevrådet samarbeider med Goa skole om å utvikle Workshops der elevene møtes for å belyse temaer knyttet til inkluderende læringsmiljø. Høsten 2024 starter vi med "Ord betyr någe" der forbilder fra idretten inviteres til paneldiskusjon og stands.

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• Klassene og trinnene evaluerer egne mål via Klasseromsanalysen som metodikk. 

• Suksess her kan måles via dialog med elevrådet, omfang av kapittel 12-saker, data fra utviklingssamtaler og elevsamtaler, tall fra elevundersøkelsen - samt generelle trivselsmarkører i hverdagen. 

Grødem skole

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om inkluderende fellesskap

• Inkluderende fellesskap er kjernen i arbeidet ved Grødem skole, og forstås som å lage et læringsmiljø som favner stor grad av forskjellighet. Det legges vekt på god gruppedynamikk for å fremme læring, trivsel og inkludering av alle.

  • • For å oppnå dette bruker skolen teorier om gruppedannelse (Bruce Tuckman) livsmestring, og setter av tid til bevisstgjøring av gruppedannelse ved skolestart. Det er også avsatt ekstra tid til aktiviteter som lærerne mener er nødvendige, og dette vil bli delt i etterkant.

    • Skolen bruker også teorier som GRIT av Angela Duckworth og The Learning Pit av James Nottingham, samt Carol Dweck's teori om fast og åpent tankesett. Disse teoriene gjennomgås årlig.

    • Livsmestring blir inkludert og synliggjort i foreldremøter, elevsamtaler og i tilbakemeldinger til elevene. Målet er å trene og stimulere motstandsdyktighet og redusere låste tankesett rundt talent, flaks og evner.

    • Grødem skoles samspillsmål og respektstandarder er rammer som støtter arbeidet. Verdidokumentene og standardene gjennomgås årlig, og det legges tid i trinn- og teammøter for å drøfte disse områdene.

    • Alle klasser utformer klassekontrakter. Disse tiltakene styrker hverandre, fremmer gruppesuksess, inkluderer forskjellighet, og øker sannsynligheten for individuell suksess.

    • SFO og pedagogisk støttepersonell leser boken "Å se eleven innenfra" og jobber med dette skoleåret 2024/25 ut fra GROM-tankegang. Dette arbeidet implementeres videre hos resten av organisasjonen 2025/26.

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• Økt elevengasjement: Dette kan observeres gjennom økt deltakelse i klasserommet, forbedret oppmøte (redusert skolefravær), og økt interesse for læringsaktiviteter.

• Bedre sosiale ferdigheter: Økt samarbeid mellom elever, respektfull kommunikasjon og positivt samspill kan indikere en vellykket inkluderingsstrategi.

• Positive tilbakemeldinger: Tilbakemeldinger fra elever, lærere og foreldre kan gi innsikt i hvordan tiltakene fungerer.

• Reduksjon i atferdsproblemer: Færre disiplinære tiltak eller rapporterte atferdsproblemer kan antyde at inkluderingsstrategiene er effektive.

• Økt livsmestring: Hvis elevene viser styrket evne til å takle utfordringer, motgang og stress, kan dette være et tegn på at livsmestringsteorier er blitt effektivt implementert.

Goa skole

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om inkluderende fellesskap

• Vi jobber med å indentifisere og styrke "fellesprosjektet Goa". Det er ikke meg og mitt, det er vi- og oss. Vi skal gi elevene flere fellesopplevelser, og mer å glede seg til Samarbeidslæring og fellesskapende didaktikk er sentrale elementer i undervisningen. 

• Klassens time skal timeplanfestes, og vi bruker programmet "livetogsånn" som verktøy for å jobbe mer systematisk med folkehelse og livsmestring.

• Gjennom deltakelse i Udir sitt læringsmiljøprosjekt skal vi jobbe systematisk med å forebygge mobbing og utenforskap.

• På Goa jobber vi  med å styrke begynneropplæringen. Gjennom lekbasert læring, systematisk begrepslæring, og " På Sporet" som et effektivt tiltak mot lese og- og skrivevansker, skal vi få flere med.

• Vi jobber for å styrke den kollektive kompetansen for en inkluderende praksis. Med å skape en felles forståelse for hva som gjelder hos oss, vil vi skape en enda mer robust organisasjon. De ansatte skal vite hvordan man forebygger og håndterer normbrytende atferd, og hvordan man tilrettelegger slik at alle elevene får lære og utvikle seg i et inkluderende fellesskap.  

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• Mindre enn 10 % av elevene våre skal være under kritisk grense på kartleggingsprøvene på 3.trinn.

• Resultatene på elevundersøkelsen vil på sikt vise om tiltakene virker. Videre vil en inkluderende praksis forebygge både mobbing, spesialundervisning, utagerende atferd og skolevegringssaker.