Inkluderende fellesskap

Inkluderende fellesskap

Et inkluderende fellesskap er et mål både i LK20 (i overordnet del), i det vanlige arbeidet vi gjør i skolen og i kommunens helhetlige arbeid. Vi løfter derfor frem dette satsingsområdet for alle skolene i Randaberg.

I Randabergskolen skal vi på tvers av skolene og i kommuneorganisasjonen ha felles definisjoner og forståelse av hva inkluderende fellesskap innebærer. Praksis i skolen skal ta utgangspunkt i denne forståelsen. Inkluderende fellesskap utvikles både gjennom opplæring i fag og ved å skape et positivt skolemiljø.

Det er et mål at alle elever blir regnet, og med rette kan regne seg selv, som et fullverdig medlem av skolesamfunnet. Alle elever skal oppleve et raust og støttende læringsmiljø, der den enkelte oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling, og mangfold anerkjennes som en ressurs.

Det er en forventning at skolene driver erfaringsutveksling og innovative forsøkt for å utvikle praksisen videre.

Harestad skole

Sammen skaper vi mangfold og mestring, mening og mot. Alle ledd av Harestad skole skal jobbe for å utvikle levende læringsfellesskap og universell opplæring for alle. I tillegg til de tradisjonelle rammene for utvikling gjennomfører vi på Harestad skole klasseromsanalyser to ganger årlig. Gjennom en slik screeningspraksis holder vi oss fortløpende orientert om, støtter og utfordrer, arbeidet med inkludering. Lærere og andre deler av det profesjonsfaglige fellesskapet (inkludert profesjonsgrupper fra skolens ATO-avdeling) gjør dette sammen med skolens ledelse, PPT og tverrfaglig team. Premisset er universell opplæring. Premisset er alle med. Vi følger gruppers utvikling og vårt profesjonelle blikk på den - i tråd med LK2020, Stortingsmelding 6 og ny opplæringslov. En robust gruppe utjevner forskjeller og gir positive synergieffekter individet ikke klarer alene.

Grødem skole

Me kan få te det utroliga - i samen. Mottoet vårt innehar en av kjerneverdiene til skolen, nemlig samhold og styrken i det. En god gruppe utjevner forskjeller og gir positive synergieffekter individet ikke klarer alene. En god gruppedynamikk kan oppstå tilfeldig, men Grødem skole ønsker å sikre dette i alle klasser og grupper da det gir økt læring, bedre trivsel og inkluderer alle.

For å oppnå dette legger vi til grunn:

• Teori om gruppedannelse (Forming, Storming, Norming, and Performing av Bruce Tuckman)

• Livsmestring (LK20), med fokus på GRIT teorien til Angela Duckworth og The learning Pit av James Nottigham.

• Praktisk og relevant opplæring (LK-20). En mer variert opplæring favner flere, og øker muligheten til å inkludere større spenn i elevmassen

Disse områdene styrker hverandre da det har fokus på hva som gir økt suksess for gruppen, gir mer rom for forskjellighet og samtidig øker sannsynlighet for suksess for individet.

I 2022/23 vil vi bruke dette:

• Sette av tid til og bevisstgjøring av gruppedannelse i oppstarten av skoleåret for alle klasser. Teorigrunnlag og praktisk utførelse skal fokuseres på de første 8 ukene av semesteret.

• Livsmestring inkluderes og synliggjøres i foreldremøter, elevsamtale og i tilbakemeldingene til elevene. Pågangsmot og evne til å håndtere motstand trenes og stimuleres slik at låste tankesett om talent, flaks og evner reduseres.

• Samspillsmålene og standardene til Grødem skole er en ramme og støtte som videreføres som en viktig del av dette arbeidet.

• Økt fokus på praktisk og relevant opplæring i de teoritunge fagene. Fagmiljøene utfordres til å inkludere praktiske oppgaver og utførelse som mer tradisjonelt ligger til f.eks kunst & håndverk. For å stimulere dette tenker vi tverrfaglig og gir opplæring på tvers av fag, men også investerer i utstyr som gjør dette mulig. Søknad om midler via Såkornfond er sendt for å stimulere dette arbeidet.

Goa skole

På Goa skole er vi opptatte av å være en god skole for alle våre elever, og vi mener at gode relasjoner ligger til grunn for å fremme helse, trivsel og læring for alle! Å styrke elevenes evne til å ta vare på hverandre og på seg selv har også en betydelig egenverdi. På Goa skole setter vi derfor arbeidet med relasjonsbygging høyt. Vi ser tre veier til gode relasjoner:

• å skape et positivt klima

• å ta barnets perspektiv

• å være sensitiv i kommunikasjonen

Vi skaper et positivt klima når vi:

...formidler at det er lov å gjøre feil. God underveisvurdering gir elevene rom for å prøve og feile, og mulighet til å forbedre seg.

Vi tar barnets perspektiv når vi:

...lar eleven få stråle! Vi hjelper elevene til å få frem de beste sidene av seg selv.

...ser barns ulike behov: Hvis alle skal få likt må noen få litt mer.

Vi er sensitive i kommunikasjonen når vi:

...tar høyde for at alt har en forklaring. Vi har en spørrende og lyttende holdning når vi veileder elever i konkrete situasjoner. Vi voksne handler på bakgrunn av grunnsynet “alle vil helst gjøre godt”, og vi vet at det er et ujevnt maktforhold mellom voksne og elever.

Hvert trinn gjennomfører regelmessig en klasseromsanalyse sammen med skolens ledelse, PPT og tverrfaglig team. Et av de viktigste punktene i klasseromsanalysen er hvordan vi arbeider for et inkuderende klasserom for alle.