LK20 / Underveisvurdering

LK20 med fokus på underveisvurdering

Fagfornyelsen var den nasjonale satsingen for å etablere Læreplan Kunnskapsløftet 2020 (LK20) som den nye læreplanen i grunnskole og videregående skole. LK20 er nå etablert som den nye læreplanen, men arbeidet med å forbedre hvordan den skal utføres i praksis er en kontinuering prosess.

Vi skal ha spesielt fokus på underveisvurdering gjennom hele grunnskoleløpet. I 2021 ble det gjort større endringer i vurderingsforskriften samtidig som det også kommer en ny opplæringslov. Arbeidet med underveisvurdering er både i forskriften og i den enkelte læreplan gjort til et sentralt element i enkeltelevens læring.

Kompetansebegrepet er i LK20 endret og det krever en praksis hvor læreren planlegger undervisning der eleven kan få vist sin kompetanse i det enkelte fag,  og en metodikk som gir læreren en mulighet til å se kompetansen og gi en tilbakemelding til eleven. Samtidig skal denne prosessen bidra til å gi læreren tilbakemeldinger om hvordan egen undervisning kan bli bedre for den enkelte elev.

Underveisvurdering forgår på alle trinn i grunnskolen. Vi ønsker å se utvikling basert på egne erfaringer hos lærerne og gjennom innovative tiltak på den enkelte skole.

Harestad skole

Underveisvurdering er en integrert del av undervisningsplanlegging og -gjennomføring. 

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om LK20/underveisvurdering

• Alle trinn har ansvar for gjennom året å dele praksis og didaktiske opplegg og problemstillinger for avdelingen eller på tvers av avdelinger i fellestid. 

• Begynneropplæringen videreutvikler en undervisning der "rike oppgaver" er styrende for praksisutviklingen. Vi ser hele begynneropplæringen under ett og implementerer tre overordnede planer i basisfag;  norsk, engelsk og matematikk. Fri lek og lekbasert læring er en naturlig del av begynneropplæringen. Skoledagen starter med lek for de minste.

• Mellomtrinnet utvikler engasjerende undervisning via “tenkende klasserom” og veiledet lesing der elevenes leseutvikling støttes gjennom veiledning. Vi samarbeider med  partnere fra UiS i dette. 

• Ungdomstrinnet fortsetter sitt arbeid med karakterfri underveisvurdering og revitaliserer denne praksisen gjennom et systematisk fokus på fagmøter og fagsamarbeid på tvers av trinnene. 

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• Vi vurderer om vi utvikler praksis i denne retning via klasseromsanalysene, observasjoner i klasserommene, tilbakemeldinger fra elever, ansatte og foresatte, samt undersøkelser og statistikk.

Grødem skole

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om LK20/underveisvurdering

• a) Lærerne får oppdrag knyttet til å gi praktisk, variert og relevant opplæring i klassene. Lek er spesielt viktig for elever på 1.-4. trinn, samt bruk av KI inn mot 5.-10. trinn. Oppdraget er en del av en etablert utviklingsstrategi som er implementert i organisasjonen. Målet med tiltaket er å rette fokus mot læring og underviesvurdering, og med det bort fra sluttvurdering.

• b) Fagplaner i alle fag. Planene skal sikre at variert opplæring er uavhengig av lærer, samt at det tydelig fremgår hva elevene skal lære og hvordan de vil bli vurdert. 

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• a) For å sjekke effekten av tiltak, kan man evaluere og observere på forskjellige måter:

  • • Elevvurdering: Lærere kan bruke forskjellige måter for å sjekke elevenes læring, som tester, skriftlige oppgaver, prosjekter, osv. Sammenligning av resultater over tid kan vise om flere elever når målene sine.

    • Observasjon: Ved å observere klasserommene kan lærere og ledelsen sjekke om undervisningen er variert og relevant. Disse observasjonene kan brukes til å forbedre tiltakene.

    • Elevtilbakemeldinger: Å be om tilbakemeldinger fra elevene kan gi lærerne verdifull innsikt. Dette kan gjøres ved hjelp av samtaler, undersøkelser eller anonyme skjemaer.

    • Statistikk: Ved å studere statistikk om elevresultater kan organisasjonen se om tiltakene fører til bedre resultater.

• b) Elevstemmen er viktig for å kunne måle om elevens fokus er på resultat, "gjøre kultur" eller om de fokuserer på læring. Deres fokus vil avspeile hvordan vi legger opp opplæringen og vurdering. Skolens ledelse sjekker dette med elevrådsrepresentantene, og svarene brukes til drøfting hos pedagogene.

Goa skole

Konkrete tiltak på egen skole for å nå målene i utviklingsstrategien om LK20/underveisvurdering

•  Vi jobber med å skape en enda mer engasjerende undervisning. Vi har planlagt for dybdelæring- og læring gjennom praktiske oppgaver, tenkende klasserom og " Hva kan en lage for å lære dette?"  Vi legger til rette for tverrfaglige tema og for  å prøve ut nye metoder for læring.

• Vi arbeider med å integrere grunnleggende ferdigheter i alle fag og ser dette i lys av fagenes relevans og sentrale verdier

• Vi jobber med å styrke elevmedvirkningen, og vi vil stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til å tenke kritisk.

• Vi jobber for å gi alle elevene daglige, autentiske mestringsopplevelser. Både faglig og sosialt. Med å gi elevene konkrete tilbakemeldinger om hva de mestrer og hva de kan gjøre bedre, vil de være mer mottakelig for veiledning om videre arbeid.

• Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse underveisvurderinger til elevene, slik at de føler mestring på alle nivå.

Konkrete kjennetegn på hvordan skolen ser at tiltakene over virker

• Kontinuerlig observasjon, kartlegginger, elevundersøkelsen og de nasjonale prøveresultatene si mye om hvorvidt tiltakene våre virker. 

• Hyppige elevsamtaler 

• Klasseromsanalyser, statistikk og tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte vil også si noe om tiltakene virker.

• Samarbeid mellom lærere i form av  fagggrupper og fagmøter, både på trinn og på tvers av trinn. 

• Sammenligne resultat på kartlegginger over tid.